Kommunen Oppegård ligger i Follo i Akershus fylke. Oppegård ligger øst for Oslofjorden og grenser til Oslo i nord, Ski i øst og Ås i sør. I dag består Oppegård av nesten 24.000 innbyggere.

For lenge, lenge siden

Da isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden, var det kun områdene som lå høyesti Oppegård som var over vann. Havnivået var nemlig hele 150 meter høyere enn det er i dag, men imidlertid steg landskapet fort etter at den tunge isen ble borte. Den gang da var dagens Svartskog en øy, mens Gjersjøen var koblet til Bunnefjorden og Årungen som en fjordarm.

De første menneskene

Det finnes spor av mennesker i Oppegårdsområdet så langt tilbake som for 7-8000 år siden. Spor fra mennesker fra den gang kan sesi form av elementer fra steinalderen som flintavslag og steinøkser. Dette var imidlertid et folk som stadig var i bevegelse og som livnærte seg på fiske, jakt og sanking.

De eldste sporene fra fastboende i Oppegård, kan ses i form av 4000 år gamle dyrkningsfunn etter korn. På denne tiden begynte folk å dyrke jord og ha husdyrhold.Trolig drev folket den gang med svedjebruk, som vil si dyrking i asken etter nedbrent skog, noe som gjorde at de måtte flytte fra sted til sted på grunn av at jorden ikke lenger kunne dyrkes etter kun et par-tre år. Det er også gjort funn av bronsealder-røyser fra 2500-3000 år tilbake i tid.

Oppegårds gårder

Det sies at Oppegård opprinnelig bestod av utmarkeneller allmenningen til to ur-gårder som ble delt av Gjersjøen. Disse to ur-gårdene var Fåle som lå ved Pollenvannet ved Nesset og Fløysbonn som sies å være den eldste.

Oppegård har bestått av mange gårder gjennom tidene, og før Svartedauen kom med sin død og fordervelse, var det 22 gårder i området. Dessverre ble de fleste etterlatt øde etter den store pesten, og det skulle ta et sted mellom 100 og 200 år før gårdene ble tatt i bruk igjen.

Dagens kommunevåpen har 17 trekanter som gjenspeiler Oppegård sogns 17 gårder som er nedtegnet i gårdsmatrikkelen fra 1523.

Oppegårds første kirke, skole og jernbane

Oppegårds første kirke, faktisk en stavkirke, ble reist en gang mellom år 1150 og 1200. Kirken fikk navn Gjerdarud kirke. Den ble riktignok revet i 1722 og erstattet med en større tømmerkirke, som igjen ble erstattet med dagens kirke i 1875.

Den første skolen, en omgangsskole, kom i år 1780. Læreren reiste rundt og fikk mat og husvære på den gården hvor skolen foregikk den uken. Skoleåret varte faktisk ikke lenger enn 12 uker på den tiden, og barna måtte riktignok hjem etter skoleslutt for å hjelpe til med gårdsdriften. Den første skolestuen kom i 1863, og fem år etterpå hadde Oppegård hele to skolestuer. Dagens skoler, Greverud og Kolbotn, ble bygd på begynnelsen av 1920-tallet, men er naturligvis modernisert, restaurert og utbygget siden den gang.

I 1879 kunne Oppegårds befolkning glede seg over at jernbanen endelig ble anlagt i Oppegård. Det var da kun en jernbanestasjon i Oppegård, med samme navn, som fikk beliggenhet mot grensen mot Ski. I dag er det selvfølgelig blitt flere i takt med innbyggertallet. Befolkningstallet i Oppegård var faktisk ikke mer enn 600 i år 1900.

Gamle og nye kjente oppegårdinger

Av kjente oppegårdinger opp gjennom tidene, både i gammel og ny tid, kan vi nevne blant annet polfareren Roald Amundsen, som levde på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, politikeren Anders Lange, som levde på 1900-tallet, den folkekjære revyartisten Rolf Just Nilsen og den smilende spydkasteren Trine Hattestad.